Nøytralitetens vanskelige men viktige side

Røde Kors har syv grunnleggende prinsipper. Syv prinsipper som former organisasjonen, begrenser den og forplikter den. De gir organisasjonen rammer, verktøy å jobbe med og mål å realisere. Disse syv prinsippene er lik for alle Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger over hele verden.

For 150 år siden da Henry Dunant vitnet slaget ved Solferino så han behovet for en nøytral humanitær hjelpeorganisasjon. En organisasjon som ikke tar standpunkt i konfliktene, men som kun er tilstede for å hjelpe ofrene. Nøytralitet er fortsatt et av de syv prinsippene til Røde Kors. Et av de prinsippene som gjør Røde Kors til den største humanitære organisasjonen i verden.

Jeg har mange ganger diskutert med andre om akkurat dette prinsippet. Mange skjønner ikke hvordan og hvorfor Røde Kors velger å holde seg nøytral i enhver situasjon og konflikt. Å aldri ta en side eller et standpunkt. Men det blir feil å si at Røde Kors aldri tar en side – for det gjør de. De tar bare ikke side med en ”side”, de tar parti med de svake, de som lider, de som trenger hjelp.

Den siste uken har jeg fått oppleve på nært hold hvor viktig nøytraliteten er, men også hvor vanskelig det kan være å holde seg nøytral. Da det ble uenigheter i regjeringen på søndag og politisk anspente dager fulgte, endte Nepal i en politisk krise. Nepal Røde Kors kunne da ikke kommentere konflikten eller ta et standpunkt i den aktuelle saken. De kunne ikke si at den ene eller andre siden handlet riktig, at de støttet det ene partiet mer enn det andre. Jeg, som ungdomsdelegat for Røde Kors, kunne ikke skrive om hvem som gjorde riktig eller galt i bloggen min. Da jeg blogget om situasjonen tidligere i uken, måtte jeg lese gjennom innlegget mitt flere ganger for å sikre meg at jeg ikke hadde tatt parti – valgt en side.

Da det svirret rykter om militærkupp og situasjonen var på sitt mest ustabile var jeg aldri bekymret for min egen sikkerhet. Dette på grunn av det ryktet og den respekten Nepal Røde Kors har opparbeidet seg i Nepal. Når jeg forteller fremmede at jeg jobber for Røde Kors nikker de anerkjennende. Røde Kors er nøytrale, og det vet de aller fleste. Under den 10 år lange konflikten som for bare noen år siden ble avsluttet her i Nepal, levde Røde Kors opp til sitt rykte. De tok ikke parti med verken opprørsstyrkene eller regjeringsstyrkene. De tok parti med ofrene, og var til stede for dem.

Å være nøytrale i en konflikt betyr at man slipper til overalt. Men å være nøytral forplikter også. Det betyr at man må gjøre noe med denne tilgangen, og gjøre seg fortjent til den. Man må hjelpe dem som trenger hjelp, og det er her et av de andre prinsippene til Røde Kors kommer inn – upartiskhet. Å hjelpe alle mennesker uavhengig av hvilken nasjonalitet, religion, etnisitet, politisk tilhørighet eller rase vedkommende har. I likhet med i mange andre konflikter var Røde Kors en av de organisasjonene som hadde tilgang til hele Nepal under konflikten. Som slapp til overalt med sin nødhjelp, som fikk lov til å dele ut mat i okkuperte landsbyer og utføre førstehjelp på de skadde – både sivile og soldater, uansett hvilken side de tilhørte.

I går var jeg på besøk i et fengsel. Jeg var ikke på besøk som personen Marina, men som Røde Kors frivillige Marina. Dette bærer med seg begrensninger og forpliktelser. Fengselet var lite og det var ikke vanskelig å komme inn. Men likevel begrenser det seg hvor mye jeg kan ”offentliggjøre” av det jeg har sett. Jeg kan ikke skrive et lengre blogginnlegg om forholdene der – ikke så lenge jeg var der som Røde Kors frivillig. For hva skjer da neste gang jeg har lyst til å reise på besøk?

Hvert år besøker den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) fengsler over hele verden for å snakke med fangene og sjekke forholdene i fengslene. Selv om jeg bare har opplevd en liten brøkdel av det en delegat fra ICRC opplever mens de er på fengselsbesøk klarer jeg ikke la vær å tenke i likhet med mange andre: Hvor vanskelig må det ikke være å se det man ser og ikke kunne gå ut til offentligheten og fortelle om dette? Få litt mediablest rundt det hele og få verdens øye på saken. Samle alle som mener at forholdene burde bedres for så å holde en massiv demonstrasjon utenfor fengselet? Men hva oppnår du med det? Kanskje forholdene bedres der og da, og for den spesifikke fangen du besøkte, eller den spesifikke avdelingen. Men hva skjer neste måned når du vil på nytt besøk til fangen. Tror du fengselet slipper deg inn? Kanskje, hvis forholdene er bedret, at du får besøke den samme fangen, men du får neppe besøke nye.

ICRC arbeider på den måten at de gjennom observasjon og samtaler med fangene redegjør for forholdene i fengselet, registrerer nye fanger, gir fangene en mulighet til å kommunisere med omverden gjennom Røde Kors Meldinger og en nøytral part å snakke med. Her er nøytraliteten viktig igjen på flere måter, for Røde Kors velger ikke ut hvilke fanger de ønsker å snakke med og ikke snakke med. De går ikke gjennom fangelistene og plukker ut de fangene man føler sympati med. De snakker med alle fangene de får tilgang til. De er et medmenneske for dem uansett hvilken grunn det er for at de befinner seg der de er. Når de kommer ut av fengselet fortsetter de å holde seg nøytrale. I stedet for å gå til media med sine funn, har ICRC en dialog med myndighetene om forholdene i fengselet, og hva de mener burde forbedres.

Nøytraliteten kan ofte være vanskelig å overholde. Bare tenk selv hvor vanskelig det ville vært for deg å holde deg nøytral på en fotball kamp der laget ditt spiller. Dette kan sammenlignes med en konflikt som oppstår der du lever, en konflikt som gjerne har gått utover nær familie og venner. Det står stor respekt av mennesker som er frivillige i Røde Kors i slike situasjoner, som klarer å legge sakens politiske eller religiøse form til side, og kun fokusere på de som trenger hjelp. Uten en nøytral organisasjon som Røde Kors ville lidelsene og tapene i en konflikt være mye større enn de er i dag.

I dag feirer Røde Kors over hele verden den Internasjonale Røde Kors Dagen - en markering av Henry Dunant sin bursdag. Støtt opp om denne feiringen, støtt opp om Røde Kors - og viktigst av alt støtt opp om alle de frivillige som legger sine personlige syn og meninger til side for å hjelpe dem som virkelig trenger det! For uten alle disse frivillige, som klarer å holde seg nøytrale, hadde ikke Røde Kors hatt den rollen den har i dag som verdens største humanitære organisasjon.