Tilbake i Banepa igjen...

Home sweet home...

I går kom vi oss omsider tilbake til Banepa igjen. En uke etter vi dro, og bare tre dager etter vi hadde planlagt å dra tilbake igjen. Vi har hatt tre ekstra netter på hotell, og jeg kan trygt si jeg er metta av Thamel for denne gang.

Thamel er turiststrøket i Kathmandu. Stedet der stort sett bare turister oppholder seg. Jeg har flere nepalske venner som bor i andre deler av byen, som har hatt sitt første besøk til Thamel sammen med meg og Benedicte. Her er det samlet restauranter av vestlig standard, hoteller i alle prisklasser og uendelig med ”turistsjapper” hvor du får kjøpt alt fra absurde suvenirer, trekking utstyr, det nyeste på dvd-fronten til de merkeligste klærne du ikke kan skjønne at noen kan kjøpe før du ser noen komme rundt neste gatehjørne ikledd det. I tillegg er det masete gateselgere som henger etter deg, uttallige gatebarn med bedende øyne og alt for mange turister.

Etter å ha vært mer enn en uke i Banepa i strekk begynner vi å kjenne dragningen mot Kathmandu og Thamel igjen. Men etter å ha spiste ute en eller to ganger, kjøpt nye filmer og tv-serier, og handlet toalettsaker er det liksom nok. En uke blir rett og slett for mye…

Noe av utvalget i Thamel...

Tirsdag morgen kom beskjeden om at situasjonen var såpass rolig at vi kunne reise hjem til Banepa igjen – bilen ville komme og hente oss innen en halvtime. Vi kastet oss rundt og hadde nesten fått pakket sammen alle tingene våre da telefonen ringte på ny. Det var portforbud i Baktapur og vi måtte bli enda en natt i Thamel.

Er det ikke det ene så er det det andre... I Baktapur hadde en 17 år gammel gutt blitt påkjørt og drept dagen i forveien, så lokalbefolkningen og familien hadde tatt saken i egne hender og hevnet seg ved å sette fyr på en god del lastebiler, noen motorsykler og to mursteinsfabrikker. Opprøret og streiken der hadde ingenting å gjøre med den politiske situasjonen.

Etter at vi kom hjem i går leste jeg på nett at det hadde vært stort opprør i Kathmandu igjen. Vi merket ingenting til det da vi kjørte ut av byen, så vi har nok komt oss ut akkurat i tide. Her i Banepa er det like rolig som det har vært hittil, og slik håper jeg det holder seg. Selv om det fortsatt er et anspent forhold mellom de ulike partiene, og de må bli enige om hvordan de skal danne en ny regjering, håper jeg de klarer å komme til enighet på møterommene, uten å ta kranglingen ut i gatene. Situasjonen er likevel ustabil og uforutsigbar, så vi må bare fortsette å krysse fingrene og være ekstra oppmerksom, spesielt mens vi er i Kathmandu. Heldigvis kan hverdagen fortsette foreløpig...