Ødelagte og skitne sko...

I formiddag da vi gikk på butikken for å kjøpe vann stoppet en mann meg. Han mente at skoene mine var såpass ødelagte at de burde fikses. Jeg tok et blikk ned på de godt brukte skoene mine, de var kanskje ikke som ny, men ødelagt var de nå ikke. Jeg takket pent nei til tilbudet og gikk inn i butikken. Da jeg kom ut igjen stod fortsatt mannen der, og mens han gikk nedover gaten med oss påpekte han at sålen var begynt å løsne, og at dersom det ikke ble ordnet ville det bare bli verre og verre. Han hadde veldig bra superlim i sekken, og etter hvert ga jeg etter for maset.

Vi satte oss ned på et gatehjørne og han pusset og blåste og limte. Skoene ble som nye, men han var likevel ikke helt fornøyde med dem – de var jo så skitten! Før jeg rakk å stoppe han hadde han dratt frem skopussen og begynt å pusse skoene. Så nå går jeg rundt i hele og rene sko! Vi får se hvor lenge hvitfargen holder seg hvit denne gang…

En liten Update

Da har en uke til i Kathmandu gått. Vi skull egentlig reise videre til Banepa, byen vi skal bo i de kommende månedene, på tirsdag, men leiligheten vår har ikke har vært klar så vi har ikke komt oss avgårde. Foreløpig skal vi reise på søndag, men det kan hende det blir en ny streik igjen så da blir det utsatt til mandag. Det skal bli utrolig godt å komme seg på plass, få seg et hjem og ta fatt på det arbeidet vi skal gjøre her nede. Jeg har bodd i en bagg i 5 uker nå, så det skal bli utrolig godt å få pakket seg ut!

Som jeg nevnte over blir det kanskje streik på søndag, noe det har vært en del av i det siste. En streik/demonstrasjon, populært kalt en Bandh på nepali, er måten man sier fra på her i Nepal. Forrige helg var dette grunnet det nye statsbudsjettet som ble lagt frem forrige fredag. Bandhs består ofte av veisperringer og brenning av dekk, noe som hemmer alle transportmuligheter her i byen. Dette førte til at vi på søndag ikke kom oss noen vei og tilbragte dagen på hotellet. For vår egen sikkerhet har vi heller ikke kunnet bevege oss langt fra hotellet i frykt for at det skal blusse opp opptøyere. Bandhs er ikke rettet mot turister og andre utlendinger, og er helt ufarlige så lenge man ikke oppsøker og provoserer dem!

Denne uken har vi fått gjort oss ferdig med møtene med de ulike avdelingene i Nepal Røde Kors, registrert oss på den norske ambassaden og vært på sikkerhetsbreef med ICRC (Den Internasjonale Røde Kors Komiteen). I dag skal vi være med på et kulturelt program i Thamel, og i morgen skal vi delta i en workshop med en av de lokale Røde Kors Ungdom gruppene, så det blir en travel og spennende helg!

Ellers blir bildene jeg tar som ikke blir blogget lagt ut i følgende webalbum, så det er bare å ta en titt! =)

Kathmandu, Nepal

Hva er egentlig en ungdomsdelegat?

Jo, en ungdomsdelegat er faktisk meg det! Og 15 andre jenter og gutter fra Norge, Nepal, Colombia, Sudan og Rwanda. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer om hva en Undgomsdelegat egentlig er og faktisk gjør, da jeg har skjønt at det er en del ulike oppfatninger ute og går, og mange som egentlig ikke helt har forstått hva jeg skal bedrive det neste året med.

Hvert år sendes ungdomsdelegater fra Norge til andre søsterforeninger rundt om i verden, samtidig som to delegater fra disse landene kommer til Norge. Utvekslingsprogrammet finansieres av Fredskorpset. Programmet går over 12 måneder og består av 1 måned med kursing og forarbeid, 9 måneder i utlandet og 2 måneder med etterarbeid.

En ungdomsdelegat jobber i lokal- og nasjonalforeningen til Røde Kors i det landet man kommer til. Felles for alle ungdomsdelegater er en sammensatt hverdag med mange ulike arbeidsoppgaver. Det vanligste fokuset er på rekrutteringsarbeid, HIV/AIDS forebyggende aktiviteter og ulik prosjektplanlegging og gjennomføring. En stor del av arbeidet består av informasjonsarbeid. Gjennom oppholdet ute får man erfaringer som man tar med seg tilbake til sin egen Røde Kors Forening. Hovedmålet med programmet er at ungdomsarbeidet i alle nasjonalforeningene skal bli styrket.

Som Ungdomsdelegat i Nepal skal hovedfokuset i mitt arbeid ligge på problematikken rundt menneskehandel og HIV/AIDS, og en del på organisasjonsutvikling. Jeg vil ha mye informasjonsarbeid om Norge og Norges Røde Kors her i Nepal, og om hvordan vi jobber i ungdomsorganisasjonen hjemme i Norge. Jeg vil også ha en del informasjonsflyt til Norge i form av artikler og rapporter om det vi gjør, og i etterarbeidet mitt som skal knyttes opp mot arbeidet mitt her i Nepal.

For å bli ungdomsdelegat må du være mellom 21 og 28 år, ha organisasjonserfaring og være medlem av Røde Kors. Det kreves at man har tatt Grunnkurs i Internasjonalt Arbeid som arrangeres av Røde Kors Ungdom en gang hver vinter. Søknadsfristen for å delta på kurset pleier å være slutten av november/begynnelsen av desember. Hvis du vil lese mer om ungdomsdelegatprogrammet kan du gå inn på: www.rodekorsungdom.no/aktiviteter/internasjonal-ungdomsutveksling

Kathmandu

Den beste måten å bli kjent med en by på er å bli vist rundt av de som bor der. Alt går mye lettere, i tillegg til at de vet om alle de stedene man gjerne ikke får med seg som vanlig turist.

Fredag kveld tok Sharad med oss ut å spise. Vi ble kjent med han i vinter på Grunnkurs i Internasjonalt Arbeid, som er et av kravene for å søke seg ut som ungdomsdelegat. Han var en av fire fra Nepal som var i Norge, men ikke en av de som ble plukket ut til oppdraget. Sharad tok oss med til en kjempe koselig indisk restaurant i en av sidegatene her i Thamel. Vi fikk servert utrolig god mat sittende på puter på gulvet. Etterpå gikk vi på en skikkelig stilig bar. Hele baren hadde et harem preg over seg med store sofaer og hvite stoffer og slør hengende i taket og på veggene.

Lørdag var satt av til sightseeing, og Dwarika var vår eminente tourguide. Første stopp var Swayambunath, populært kalt Monkey Temple på grunn av alle apekattene som befinner seg rundt tempellet. Swayambunath er et stort Buddhistisk tempel plassert på en høyde vest for Kathmandu, og er et av de mest gjenkjennelige symbolene av Nepal. Fra her har man utsikt over hele Kathmandudalen på finværsdager.

Swayambhunath Stupa er hoved"bygnigen" av tempelet.Den spørsmålstegnlignende nesen er det nepalske symbolet for én, og symboliserer enheten av alt liv. Mellom over de to øynene er et tredje øye som symboliserer Buddhas innsikt.

Rundt hele bunnen av stupaen er det plassert en hel serie av bønne hjul, som hver inneholder den hellige mantra. Bønneflaggene som henger ned fra spiret inneholder også tibetanske mantraer.

Både Benedicte og meg fikk påmalt tikka av en dame som satt på plassen rundt Stupaen. Tikka er et symbol av velsignelse fra gudene, og kan variere fra bare en rød prikk til mer avanserte med ris og maling slik vi fikk. Tikkaen representerer det altseende og allvitende tredje øyet.

Apen holder vakt...

Dwarika og Benedicte nyter utsikten

Videre kjørte vi til Patan, den nest største byen i Kathmandu dalen. Her spiste vi lunsj med utsikt over byens Durbar Square som er full av tempel. På dette området er over 600 Stupaer og 185 Bahals samlet i bakgatene. Etter lunsj reiste vi videre for å se på et kulturelt program i en ungdomsklubb i nabolaget til Dwarika. Her fikk vi se imponerende danser og jenter helt ned i 7 års alderen som øvde til et moteshow som skal holdes under festivalen Dasain som er rett rundt hjørnet.

Bokanbefalning!

Hvert år blir nesten 12 000 Nepalske jenter offer for menneskehandel, solgt av familiene enten hensiktsmessig eller uvitende til bordeller i India. Over hele verden anslås det at nesten en halv million barn blir offer i denne industrien hvert år.

Boken Sold, can she ever be free av Patricia McCormick forteller historien til 12 år gamle Lakshmi fra en fjellandsby i Nepal. Hun blir sendt til storbyen for å jobbe som huspike for å tjene penger for familien, men en helt annen skjebne venter henne. Dette er en gripende historie om 12 åringens opplevelse og perspektiv. I tillegg gir den innsikt i hvorfor og hvordan denne typen handel foregår.

Menneskehandel er et økende problem verden over, og vi har de siste årene sett flere ofre som har havnet i vårt eget Norge. Røde Kors Ungdom har i år en kampanje med fokus på menneskehandel. Les mer om temaet og hvordan du kan bidra på http://www.rodekorsungdom.no/Aktiviteter/narkatastrofenrammer/.

Men det første du kan gjøre er å lese boka!

Verden er ikke så stor likevel...

Lørdag formiddag gikk vi oss en tur i Thamel før vi ble hentet for sightseeing. De smale gatene er fulle av selgere og boder, og i en av bodene med luer skimtet vi det norske flagget. Med nærmere ettersyn såg vi at det faktisk stod Bergen skrevet på lua! Jeg prøvde å forklare selgeren at dette faktisk er byen jeg kommer fra, men det virket ikke som han helt forstod. Han lo likevel høflig sammen med meg, og virket litt småforvirra når jeg gikk uten å kjøpe den. Sammentreffet var stort, men man skal nok ikke se bort i fra at luene som selges på torget i Bergen stammer fra Nepal…

Litt senere på dagen, på vei hjem traff jeg en kar som begynte å småprate mens vi gikk mot hotellet. Når jeg fortalte at jeg kommer fra Norge, utbrøt han ”åå jeg elsker deg!” og inviterte meg med på te. Han mente det var en fin måte å bli bedre kjent på og kanskje videre bli kjærester. Jeg var ikke helt med på tanken, så han begynte å briefe med sine norske kunnskaper om Oslo og våre 4.5 millioner innbyggere. Han har nok plukket opp litt av hvert fra norske turister og måtte se slaget tapt da jeg ikke falt for hans kunnskaper. Jeg er nok ikke så lett å imponere!

I'm in Nepal!! =D

Da sitter jeg her på et hotellrom i Kathmandu opplyst av stearinlys. Jeg er tilbake i strømsparingens verden, og har det i grunn ganske koselig her vi sitter. Det første døgnet i Nepal er tilbakelagt, og førsteinntrykket er veldig bra. Etter over ett døgn på reisefot, med mye flyplassventing og lite søvn, ble vi hentet på flyplassen av Dwarika og Umita som var ungdomsdelegater i Norge i fjor. Vi ble kjørt gjennom et kaotisk trafikkbilde til hotellet vårt som ligger i Thamel, backpackerstrøket. Vi fikk utdelt program for den kommende uken som skal tilbringes her i hovedstaden, og en del papirarbeid som skal fylles ut. Etter en kjapp middag krøp vi under dynen og fikk oss en god 13-timernattssøvn.. ;)

På programmet i dag stod ”Immigration” for å få ordnet med visum med arbeidstillatelse frem til juni neste år. Vi hadde god tid etter frokost og benyttet muligheten til å fylle ut papirene til visumsøknaden. Da vi åpnet konvolutten vi fikk i går, viste det seg at visumsøknaden vi hadde fått utdelt kun gjaldt for ”foreigners married to a Nepali citizen”. Vi ringte Bipul (kontaktpersonen vår) som kunne betrygge oss med at det ikke var planlagt bryllup for oss i dag, og at vi ville få de riktige papirene på kontoret...

Meg og visumsøknaden for "Foreigners married to Nepali Citizens..."

Store deler av dagen i dag ble tilbrakt på immigration office ventende på visum, kun avbrutt av lunsj på en restaurant med utsikt over byen. Etter at visum ble utdelt til to lykkelige nordmenn, kunne vi ta med oss en etter hvert ganske utålmodig nepaleser ,som hadde tilbrakt hele dagen sammen med oss. Vi ble kun én time forsinket for å ha møte med representanten til Føderasjonen her i Nepal.

Utsikten fra Restauranten...

Vi har i ettermiddag vandret litt i området rundt hotellet og sugd til oss alle de nye inntrykkene. Selv om det til tider kan være ganske kaotisk og hektisk, virker Kathmandu som en hyggelig by, det er i hvert fall innbyggerne, som også er utrolig hjelpsomme. Da vi satte oss ned på restauranten på hotellet for å spise middag kom hotellsjefen og satte seg ned med oss for å fortelle oss om Kathmandu og kulturen her i Nepal!
Da kom plutselig strømmen tilbake igjen og jeg får blogga innlegget mitt i kveld likavel – hurra!
Subaratri (God Natt) =)

Gata utenfor hotellet...

obs! blogginnlegget ble skrevet i går, 18/9, men ble pga tekniske problemer ikke lagt ut da.. :) i dag har vi stort sett bare vært i møter med de ulike avdelingene i Nepal Røde Kors - stay tuned for more.. ;)