Sep 23, 2008

Kathmandu

Den beste måten å bli kjent med en by på er å bli vist rundt av de som bor der. Alt går mye lettere, i tillegg til at de vet om alle de stedene man gjerne ikke får med seg som vanlig turist.

Fredag kveld tok Sharad med oss ut å spise. Vi ble kjent med han i vinter på Grunnkurs i Internasjonalt Arbeid, som er et av kravene for å søke seg ut som ungdomsdelegat. Han var en av fire fra Nepal som var i Norge, men ikke en av de som ble plukket ut til oppdraget. Sharad tok oss med til en kjempe koselig indisk restaurant i en av sidegatene her i Thamel. Vi fikk servert utrolig god mat sittende på puter på gulvet. Etterpå gikk vi på en skikkelig stilig bar. Hele baren hadde et harem preg over seg med store sofaer og hvite stoffer og slør hengende i taket og på veggene.

Lørdag var satt av til sightseeing, og Dwarika var vår eminente tourguide. Første stopp var Swayambunath, populært kalt Monkey Temple på grunn av alle apekattene som befinner seg rundt tempellet. Swayambunath er et stort Buddhistisk tempel plassert på en høyde vest for Kathmandu, og er et av de mest gjenkjennelige symbolene av Nepal. Fra her har man utsikt over hele Kathmandudalen på finværsdager.

Swayambhunath Stupa er hoved"bygnigen" av tempelet.Den spørsmålstegnlignende nesen er det nepalske symbolet for én, og symboliserer enheten av alt liv. Mellom over de to øynene er et tredje øye som symboliserer Buddhas innsikt.

Rundt hele bunnen av stupaen er det plassert en hel serie av bønne hjul, som hver inneholder den hellige mantra. Bønneflaggene som henger ned fra spiret inneholder også tibetanske mantraer.

Både Benedicte og meg fikk påmalt tikka av en dame som satt på plassen rundt Stupaen. Tikka er et symbol av velsignelse fra gudene, og kan variere fra bare en rød prikk til mer avanserte med ris og maling slik vi fikk. Tikkaen representerer det altseende og allvitende tredje øyet.


Apen holder vakt...

Dwarika og Benedicte nyter utsikten

Videre kjørte vi til Patan, den nest største byen i Kathmandu dalen. Her spiste vi lunsj med utsikt over byens Durbar Square som er full av tempel. På dette området er over 600 Stupaer og 185 Bahals samlet i bakgatene. Etter lunsj reiste vi videre for å se på et kulturelt program i en ungdomsklubb i nabolaget til Dwarika. Her fikk vi se imponerende danser og jenter helt ned i 7 års alderen som øvde til et moteshow som skal holdes under festivalen Dasain som er rett rundt hjørnet.

1 comment:

Susanne said...

Hei! det er så utrolig kjekt å følge med! Jeg blir jo kjempe-misunnelig, men veldig veldig glad for eventyret deres!!

Her går det i å arrangere helgesamling, vi blir ca 35 stk og jeg tror det blir veldig bra!!

Håper dere har det bra! Hilse Benedicte og Sharad!