- Språklærer Prakesh som sitter på kjøkkenet vårt og blar gjennom et Norsk motemagasin mens han ler av alle hårfrisyrene.
- Etter å ha vært å klatra i helga endra jeg statusen min til spiderwoman på facebook. Det går ikke lang tid før en nepali jeg kjenner har kommentert på statusen ”But you are too fat to be spiderwoman!” – den nepalske ærlighet slår til igjen…
- Srisika (3½) som er overfascinert over doen vår når hun er på besøk. Hver gang hun forsvinner har hun løpt på do for å se på mens hun skyller ned.
- Hun ene på kontoret har vært på sykehuset med sin 8 måneder gamle sønn. Da hun kommer tilbake spør vi hva som er galt ”Han har feber og anoreksia” ”Anoreksia?” Spør jeg undrende og håper at anoreksia har en annen betydning i Nepal enn i Norge ”Ja, altså han spiser ikke, også har han diaré…”
- Da vi reiste til Kathmandu denne uken var det veisperring og vi måtte kjøre en laaang omvei (1 time tok plutselig 3), men heldigvis hadde Benedicte med seg underholdning - til både seg selv og resten av bussen. Hun satt og flettet et armbånd og tredde innpå noen perler. Flere av guttene var kjempe fascinerte og fulgte nøye med, og var borte og kjente på tråden. Da Benedicte fikk problemer med å tre innpå ene perlen trødde de velvillige til og dro frem nåler hun kunne bruke, og til slutt stod han ene og ”jobbet” med tråden i ti minutter før han fikk den gjennom.
- Det har vært lokal festival i Nala denne uken, og tirsdag dro vi en gjeng fra kontoret for å se. Vi skulle gå oppover, og på veien begynte Gokkol og Prem og vrikke iherdig på hoftene – de hadde sett på ”fashion TV” og lært hvordan de burde gå.
- Ene kvelden i Kathmandu ble vi sittende på en bar. På bordet ved siden av satt det en guttegjeng som prøvde å få kontakt, uten å helt vite hvordan man skulle gå frem. Trikset var å si at nederlenderen som satt ved bordet var forelsket i Benedicte. Det gikk ikke lang tid før han som hadde sagt det satt ved siden av Benedicte for å oppklare at det egentlig var han som var forelsket, ikke nederlenderen. Han ble sittende og prøve å sjekke opp Benedicte, og hadde ingen respekt for ”personal space” og avstander. Nederelenderen kom omsider bort for å redde sin nepalske venn ut av situasjonen, han var nemlig ”sjekkelærling”. Han ønsket så veldig å snakke med hvite jenter, og prøvde å finne ut av hvordan dette skulle gjøres best mulig. Han ble sittende en stund og erklære sin kjærlighet for Benedicte og om noen av kameratene kom bort fikk de grei beskjed om at Benedicte var hans – hun var opptatt!
- Det har vært stille dager på kontoret den siste tiden og vi har hatt lite å gjøre. Men plutselig en dag kom Triratna inn til oss. ”Det står 40 10åringer nede som vil lære mer om Røde Kors, kommer dere og holder en dissemination for de?” Vi hadde ca 1 minutt til å summe tankene før vi skulle fortelle de ivrige 10åringene om hva Røde kors er, om historien og prinsippene.
- Å være på nepalsk dori-bar, hvor guttene og jentene synger ”mot” hverandre, og det er stort sett bare menn som står på dansegulvet og vrikker iherdig på kroppene og vifter med armene. Oppmerksomheten var stor da to hvite jenter entret dansegulvet. En kjent folkevisesanger i Nepal kom bort til oss i ettertid og lurte på om vi var profesjonelle dansere – ”she liked our style”
- Å bli så overrumpla over at noen står å graver i sekken din på bussen at du ikke rekker å reagere før de har forsvunnet ut av bussen med husnøkkel, lommekniv og armbåndet som ble laget på bussen på vei til byn.
På doribar sammen med Nimraj
No comments:
Post a Comment