May 5, 2009

Dagen som begynte ganske vanlig...

Dagen i går begynte slik som de aller fleste dager i Nepal, eller det vil si nesten. Det tordnet og regnet tidlig om morgenen, og det er ikke ofte vi har slikt vær. I helgen har vi vært i Kathmandu, og skulle benytte dagen på en internettkafé for å skrive rapporten vår før vi reiste tilbake til Banepa utpå ettermiddagen.

Det hadde ikke gått mange timene da Bipul (kontaktpersonen vår i Nepal Røde Kors) ringte. Forsvarssjefen hadde fått sparken. Det har lenge vært spekulering i om dette ville skje eller ikke, og det er store interne uenigheter i regjeringen om den rette avgjørelsen har blitt tatt. Mange politiske partier er uenige, og forlot det ekstraordinære møtet i protest, eller lot rett og slett være å møte opp! Dette blir det uro av, og vi får beskjed om å bli værende i Kathmandu på ubestemt tid – det er ikke trygt for oss å reise til Banepa.

Dagen i går ble tilbrakt på internettkafé sittende å trykke på ”refresh”-knappen på de største nepalske nyhetssidene som skriver på engelsk. Det var vanskelig å konsentrere seg om så mye annet, når fremtiden til et land som allerede står i en skjør posisjon står på spill. Hva vil skje? Vil det bli stort opprør? Vil det bli militærkupp? Vil det hele blåse over i løpet av få dager?

Det gjelder å krysse fingre og tær og håpe på en rask og fredelig løsning på situasjonen. For min egen del er jeg ikke bekymret for min egen sikkerhet, jeg har en stor og anerkjent organisasjon i ryggen som tar min og Benedicte sin sikkerhet på alvor. Vi har fortløpende kontakt og restriksjoner på hva vi har lov til å gjøre og ikke. Nå gjelder det å holde seg i ro, være på vakt og holde en lav profil. Men det jeg er bekymret for er hvordan dette vil påvirke Nepal – det vakre landet som akkurat har begynt å få i gang turistindustrien etter mange år med borgerkrig, alle menneskene dette vil påvirke og gå utover, og den fredsprosessen det er inne i.

Rundt om i Kathmandu i går var det demonstrasjoner, opptøyere og uroligheter da de ulike partiene tok til gatene for å ytre sitt syn på det som hadde skjedd. Det oppstod enkelte sammenstøt mellom de to opposisjonene. I Thamel (turiststrøket) er stemningen som vanlig. Rickshaw-kjørerne, gateslegerne, gatebarna og turistene er på plass. Livet her er foreløpig uberørt, og det virker nesten som de fleste er uvitende om hva som foregår bare noen gater lenger vekke. Det er rart. Det er surrealistisk å sitte midt oppe i en slik situasjon.

I dag våknet vi til beskjed om at Presidenten har gjeninnsatt forsvarssjefen (Nepal har både President og Statsminister – forvirrende politikk ja!) og dermed står den Nepalske hæren med to overhoder. Det blir spennende å se hva dagen vil bringe. Nå venter vi på ny oppdatering fra Røde Kors. Filmer og tv-serier har blitt kjøpt inn, og vi er forberedt på noen dager i Kathmandu på hotellrommet før vi kommer oss tilbake til Banepa igjen.

Om du vil lese mer om situasjonen her nede kan du sjekke disse linkene:
Himalayn Times
NepalNews
BBC
Og norske medier har så vidt begynt å snuse på situasjonen:
Dagbladet
Riks24

I mellomtiden får jeg testet en av mine ungdomsdelegategenskaper - tålmodighet...


No comments: