One of those days...

I dag har vært en av de surrealistiske Nepal-dagene, med alle de øyeblikkene som er så vanskelig å videreformidle. Enkelte ting har blitt så hverdagslig at det er ikke før man kommer hjem og tenker over hva man har gjort at man skjønner hvor absurd enkelte ting er. I dag har rett og slett vært en dag fylt med mange av de øyeblikkene jeg kommer til å savne ved Nepal….

Vi har vært på besøk hos småsøstrene våre; Prashita (10), Simran (6) og Srisika (3 ½). De er døtrene til Sibaram som var altmuligmann på Røde Kors kontoret tidligere. Nå er han reist til Saudia-Arabia for å jobbe og tjene penger, så småtrollene har sluttet å henge på kontoret. Vi savner dem og følte det var på tide at vi besøkte dem hjemme, noe de har mast om i lang tid nå.

På rommet fant vi bare Srisika og moren. Vi ble sittende en stund mens det ble kokt te og jeg lakket neglene til Srisika - røde. Etter hvert måtte vi til mormor slik at vi fikk treffe henne og de to andre små. Her ble vi tatt godt imot, og servert kjeks og cola som ble kjøpt inn for anledningen. Etter en stund skubbet Prashita stuebordet vekk og satte på ekte nepalsk popmusikk – det var på tide med dansing! Vi svingte oss på ”dansegulvet” sammen med de små, men det tok ikke lang tid før de to andre også ble med. Så her stod vi, på rommet til mormor, med Nepalsk musikk i bakgrunnen og danset og svingte oss sammen med mormor, mamma og de tre døtrene. Uforglemmelig!

Mens mormor og mamma stod på kjøkkenet og lagde lunsj til oss, stod vi på taket og lekte leker med de andre barna. De nepalske versjonene av ”Bjørnen sover”, ”Bro-bro-brille” og diverse "elleregler". Vi ble også sminket til alle kunstens regler av jentene, eller det vil si jeg ble sminket. Da de eldste jentene begynte på Benedicte ble Srisika krakilsk. De fikk ikke lov å sminke hennes storesøster – hun var allerede pen!

Etter å ha komt oss hjem senere på kvelden, stod vi på kjøkkenet og lagde middag da vi hørte at noen lusket i gangen. Plutselig stakk gamlefar (huseier) hodet rundt dørkarmen. Han hadde vært i bryllupsfest og hadde fortsatt whisky-flasken i hånden. Han kom inn, skjenket i noen melkeglass til oss uten å høre på våre protester før han tuslet opp trappen til seg selv. Så der stod vi igjen med alt for mye hjemmelaget sterk nepalskwhisky, og måtte le for oss selv - i dag har rett og slett vært en av de dagene...