En Stor Dose India

Etter møte med Bipul og en semi ”juleavslutning” med de andre ansatte på hovedkontoret i Kathmandu satte vi av gårde mot Delhi. Her skulle vi tilbringe fire dager i India før vi reiste hjem til Norge for å feire jul. Etter en flytur samen med verdens søteste mann som verken kunne forstå eller lese og skrive engelsk var vi endelig i den berømte byen. Det kan ikke være lett å reise til et annet land når man ikke en gang klarer å fylle ut innreiseskjemaet, og vi hjalp han så godt vi kunne med den lille nepalien vi har lært oss.

Veldig fornøyd med å være i India

Før avreise hadde vi hørt mye forskjellig om Delhi, men ingenting kunne virkelig forberede oss på det som møtte oss. Backpackernes råd er: ”Det er én ting å gjøre i Delhi, og det er å komme seg så fort som mulig ut derifra”, og nepalesere er generelt sett verken glad i India eller indere. Vi reiste likevel med et åpent sinn og prøvde å suge til oss så mye som mulig av alle inntrykkene. Delhi er myemye større og mer utvikla enn det Kathmandu er, noe vi merket allerede da vi suste innover mot sentrum langs en trefelts motorvei.

I India hadde de trafikklys!! - og de VIRKET og folk fulgte de! :O

Taxisjåføren slet med å finne hotellet vi hadde booket over nettet, og vi burde nok hørt på han som viste oss veien som sa at det var et veldig dårlig hotell vi hadde valgt. I en bitteliten sidegate fant vi omsider hotellet vårt som viste seg å være det skitneste og ekleste jeg noen gang har vært på (JA det var verre enn Beziers i Frankrike). Om det i det hele tatt kan klassifiseres som et hotell da, det var så vidt det var plass til meg, Benedicte og all bagasjen vår i ”resepsjonsområdet”. På rommet vårt var lakenene helt tydelig ikke blitt byttet i løpet av den siste måneden, det var blod på ene puten, på badet kunne man knapt se sitt eget speilbilde og på baksiden av baderomsdøra hang det en BRUKT mannetruse!!

Trøtte og slitne etter turen gikk vi for å spise middag og vurdere mulighetene. På veien tilbake fikk vi forhandla en rimelig pris på et annet hotell for de tre neste nettene, og byttet laken og ”vasket” badet (sprutet litt vann på gulvet) på hotellet vi allerede hadde booket. Vi fikk oss et par timers søvn og et nærmere innblikk i resten av beboernes vaner og uvaner før vi måtte opp igjen for å kjøpe togbilletter til Agra.

Etter å ha byttet hotell med bagasjen vår gikk vi bort til togstasjonen for å komme oss med et tog, noe som viste seg å være enklere sagt enn gjort, spesielt det å kjøpe billett. Det begynte ganske greit, vi stilte oss i luka og fikk kjøpt billett til 07:50 toget til 126 rupees til sammen (ca. 15 kr) – bare prisen burde ringt en liten bjelle. Mannen bak disken var ikke helt stødig i engelsk, men prøvde å kommunisere med oss og vi smilte og nikket fint mens vi gikk derifra. En annen ”hjelpsom” mann kom bort og påpekte at vi hadde kjøpt billett på andre klasse på et lokaltog – en trang og lang opplevelse. Deretter fulgte over én time med å bli sendt frem og tilbake mellom kontorer og konduktører før vi endelig stod med en billett til 11:30 toget på AC-class til 672 rupees (70 kr for begge to) i hånden. Vi har ofte blitt fortalt at service innstillingen og behjelpeligheten hos indere er noe annet enn det vi finner i Nepal, men vi hadde aldri sett for seg at det skulle være så forskjellig.

Etter at billetten var kjøpt og betalt reiste vi frå å ta en kopp kaffe og få i oss litt frokost. Vi havnet da på en veldig vestlig kafé, og det føltes som å tråkke over dørterskelen til Europa.

Før vi kom til India hadde vi både lest om og blitt advart mot ”hjelpsomme” pågående Indere som er ute etter å tjene litt ekstra penger og spesielt utnytte turistene, og unngikk med hensikt å stole på noen som helst som ikke var tydelig ansatt et sted. Etter kaffe bestemte vi oss for å dra til Gate of India for å få gjort litt sightseeing. Vi gikk nedover gata da det kom en mann og ville hjelpe oss å finne veien. Vi prøvde å riste han av oss, men småprata litt mens vi gikk. Da vi fortalte at vi bodde i Nepal slo han med en gang over på Nepali. Vi prata det lille vi har lært oss av språket, og det viste seg at han var fra Nepal, men bodde og jobbet i New Delhi. Da var plutselig alt i orden, og vi ble med han for å drikke te før han tok oss med til Gate of India.

Gate of India er en ”port” midt i byen som er reist til minne for alle inderne som falt under første verdens krig. Her viste Benedicte og jeg oss til å bli den store turistattraksjonen, på selve attraksjonen. Guttene stilte seg opp for å bli tatt bilde av sammen med Benedicte med det lange lyse håret sitt, mens jeg brukte kameraet som unnskyldning til å ikke posere. Også familier, og små barn stilte opp i seansen.

Full photosession.

Turen til Agra tok 3 timer og fløy av gårde. Vi ble sittende å prate med det amerikanske paret som satt ovenfor oss, og det er utrolig hvor mye informasjon man kan dele med fremmede i løpet av en togtur. Han var halvt norsk og tidligere medlem av et kjent kristent boyband. Hun var opprinnelig indisk og fascinerte oss med kjærlighetshistorien om hvordan de to var blitt gift og alt de måtte gjennom for å få det til.

Vel fremme i Agra bestemte vi oss for å kjøpe togbilletten tilbake til Delhi før vi reiste for å sjekke inn på hotellet vi hadde bestilt. Her kom vi i snakk med et australsk par som akkurat hadde fått vite at Taj Mahal var stengt på fredager! Vi var overlykkelige over å få vite dette, da vi hadde planlagt soloppgang på Taj Mahal nettopp fredag morgen, og hadde oversett denne essensielle informasjonen i guideboka. Vi skyndte oss til hotellet og fikk sjekka inn før vi gikk spente i retning Taj Mahal. Her kjøpte vi billett og måtte gjennom en sikkerhetssjekk hvor jeg ble fratatt de rareste tingene – lesebok, leker, lader, lommelykt og kjeks. Gudene må vite hva de trodde jeg skulle gjøre med dette der inne!

Å gå inn gjennom porten og se rett på Taj Mahal er rett og slett ubeskrivelig. Det var en uvirkelig følelse, og det ser ut som et gigantisk filmlerret som var dratt langs parken. Men jeg var og tok på Taj’en og den var nok like solid som alle andre bygniger! Men gud så fantastisk – anbefaler alle å ta en tur innom der en dag.. ;)