Diskusjoner, leking og valg

Onsdag til fredag forrige uke var det duket for ungdomssamling i distriktet jeg jobber i, Kavre. Benedicte og jeg har hatt ansvaret for planlegging av samlingen, og holdt det aller meste av innholdet selv. Det ble noen intense dager for å få alt klart, og en time før deltagerne begynte å komme til treningssenteret i Banepa var vi så å si ferdig med alle forberedelsene.

Benedicte sammen med de høye herrer under den formelle åpningsseremonien

37 deltagere fra 13 ulike skoler og ungdomsgrupper var samlet. På programmet stod økter om Inntektsgenererende aktiviteter, rapportskriving, planlegging, diskusjoner om ungdomsdemokrati, workshop om Røde Kors dagen og masse leker og aktiviteter. Hovedhensikten med samlingen var at frivillige skulle bli bedre kjent med hverandre på tvers av de ulike gruppene, og vi hadde et håp om å få dannet en sub-komite for ungdommen på distriktsnivå.

Situasjonen i Kavre (distriktet) i dag er slik at ungdommen har lite kontakt med hverandre, lite kontakt med distriktskontoret og veldig lite innflytelse og makt over egne aktiviteter. Dette er fellesnevnere for de aller fleste distriktene i Nepal. Jeg har innsett hvor bortskjemte vi er i Røde Kors Ungdom i Norge hvor det er ungdommen selv som sitter i alle ungdomsstyrer og vi tar alle avgjørelser på egenhånd. Dette er en av tingene Benedicte og jeg har jobbet med siden i høst, en lang prosess, men vi begynner omsider å se resultater av frøene vi har sådd på veien.

Siste dagen av samlingen brukte vi til å diskutere ungdomsdemokrati og hvordan vi kan øke dette i Kavre. Vi diskuterte hvordan en sub-komité ville fungere, hvilke ansvarsområder den skulle ha og hvilken struktur den skal ha. Tanken bak sub-komiteén er at den skal fungere som et bindeledd mellom de ulike ungdomsgruppene og mellom ungdommen og distriktsstyret. Den skal være tilstede for ungdommen, og være ungdommens talerør i ulike saker, og på den måte bidra til å øke ungdommens deltagelse og aktivitetsnivå.

Den nyvalgte Sub-komitéen for ungdom

Etter mye diskusjoner, og alle var kommet til enighet hadde vi valg av sub-komité – et demokratisk valg hvor alle hadde stemmerett og alle kunne stille til valg på de ulike postene. Valget gikk over all forventning og vi satt igjen med femten kjempe engasjerte ressurspersoner som jeg tror vil gjøre en super jobb for resten av de frivillige.

Ellers hadde vi tre kjempe sosiale dager. Alle sammen sov på treningssenteret – inkludert oss. Gjennom mye leking, ulike aktiviteter og konkurranser fikk deltagerne sjansen til å bli bedre kjent med hverandre og med oss. Jeg gikk fra å bli omtalt som ”Mam” og ”Miss” til ”Ganga” eller ”Marina”, selv om det var forvirring på veien om hva de egentlig burde kalle oss når de ikke lenger fikk lov å kalle oss ”Mam” og ”Miss”. Deltagerne hadde det såpass kjekt at da programmet var ferdig fredag ettermiddag var det flere som ikke ville reise, og en jentegjeng tilbudte seg å betale for et rom som alle kunne bo på en natt til. Selv om det var kjekt at deltagerne ønsket å være lenger, var vi helt tappet for energi og sendte dem hjem som planlagt.