Storslagen bursdagsfeiring!

Søndag våknet jeg til Benedicte som stod utenfor døra mi halv syv om morgenen med bursdagsgratulasjoner og gave – melkerull, kronestykke i en snor og en fantastisk tegning av turen vår til Poon Hill. Vi spiste bursdagsfrokost på kjøkkenet mens vi la en slag plan for dagen. Forrige uke da de på kontoret fikk høre at jeg hadde bursdag inviterte de seg selv i selskap med norsk mat, så vi hadde ikke noe annet valg enn å diske opp. I tillegg var familien som bor i huset vårt og noen venner fra Kathmandu invitert, og vi forventet over 20 gjester.

Gave fra Benedicte

Frokost: Knekkebrød med makrell i tomat!! =)

Vi var en tur ute og handlet grønnsaker og provianter som vi begynte å skrelle og kutte opp før vi måtte opp til Shuba (nabokonen) for å oppleve bursdagsfeiring på Nepali vis. Oppe på kjøkkenet var det gjort klart på gulvet en matte som jeg måtte sitte på, med lys foran, frukt og andre ofringer. Jeg ble plassert på gulvet og Shuba ofret til gudene for meg før hun gav meg tikka i pannen og gav meg frukt og bursdagsvelsignelse. Så ble jeg overrekt bursdagsgaver og kunne flytte meg opp til bordet for å få enda en frokost. Vi ble servert den ene retten etter den andre, frukt og søtsaker og var godt mette før vi kom oss ned i vår egen etasje igjen.

Vi fikk laget noen liter vaffelrøre og klargjort grønnsaker til blomkålssuppe og lappskaus før vi gikk på kontoret for å jobbe noen timer. Halv syv stod de første gjestene å trippet på trappa – småsøstrene våre fra kontoret! De tre på 5, 7 og 11 er døtrene til en på kontoret og kaller oss for storesøster, lyser alltid opp når de ser oss og er de herligste gullklumpene. De boltret seg i stua mens vi gjorde de siste forberedelsene før resten av bøtteballetten datt inn døra klokka 7.

En full stue...

De neste 45 minuttene raste av gårde. Her i Nepal er matkulturen slik at man spiser mat i en fei og når man er ferdig å spise så går man igjen. Vi serverte blomkålsuppe og lappskaus uten den helt store suksessen. Suppen var ganske rar og lappskausen var det ikke nok smak av! Hehe, de etterlyste også risen som man her er vant til å spise minst tre ganger for dagen. Menmen, vi fikk servert vafler, gelé og fruktsalat og bursdagskaken som Shuba hadde tatt med. Når de var ferdige å spise underholdte Anette og Benedicte med norsk bursdagssang mens de danset rundt meg stående på en stol. Jeg fikk overrakt gave fra de på kontoret før de gikk igjen.

Sisika likte vaflene!

Bursdagskaken fra Shuba

Anette og Benedicte synger og danser, Benedicte var forøvrig en fantastisk god meddelegat denne dagen, og tok super godt vare på meg!

"Bestefar" overrekker gave fra de på kontoret

Sharad og Dwarika var komt fra Kathmandu, og Anette og en kamerat var også på besøk så vi ble sittende igjen i stua. Jeg fikk også ringt hjem i løpet av kvelden. Jeg har hittil ikke hatt ordentlig hjemlengsel mens jeg har vært her nede, men denne kvelden savnet jeg virkelig familie og venner hjemme i Norge selv om vi har fått oss en liten familie her nede.