Nasjonal Ungdomssamling med Scenestup...

Forrige uke var vi i distriktet Tanau for å delta på Nasjonal Ungdomssamling med Nepal Røde Kors. Her var 178 deltagere samlet i tre dager, med representanter fra 44 av de 75 distriktene i Nepal. Det var både ungdom, juniors og lærere som har ansvaret for juniorsene til stede. Det ble tre dager med mye latter, moro, diskusjoner, offisielle seremonier og muligheten til å bli kjent med frivillige fra andre distrikt. Samlingens høydepunkt var definitivt da Benedicte tok årets trynings på scena foran 250 tilskuere og live TV!

Nesten klare til avgang...

Onsdag morgen stilte vi opp på hovedkontoret til Røde Kors i Kathmandu klare for avgang klokken syv slik vi hadde fått beskjed om. Sammen med tre andre var vi klare til å dra – bare elleve stykker manglet. Litt over en time senere hadde alle fått stuet seg inn i minibussen med bagasjen på taket, og vi var på vei. Sammen med 14 mannlige ansatte fra hovedkontoret ble det en livat kjøretur til Tanau, med stopp i en landsby kjent for fisk for lunsj.

Første dag av samlingen startet med en ”rally” med alle de frivillige fra vertsskolen og deltagerne fra distriktene. I en lang parade med Røde Kors flagget, faner og plakater fra alle distriktene, gikk alle deltagerne rundt i byen Tanau. På denne måten fikk Røde Kors virkelig markert seg i lokalsamfunnet. Vertsskolen for samlingen er ansvarlig for å dekke alle økonomiske utgifter knyttet til samlingen, ordne med logistikken og stille med frivillige, og ungdomsgruppen ved skolen har vært aktiv i lokalsamfunnet og samlet inn penger og fått sponsorer for å klare dette.

Benedicte under "Kabhrepalanchowk" - vårt distrikt

Selve samlingen ble offisielt åpnet med en formell seremoni. Som ved alle andre offisielle åpningsseremonier må alle hedersgjestene og viktige personer sitte på en scene foran alle tilskuerne. Denne gang var vi blant de viktige personene, og ble plassert fremme på scenen i den tre timer lange seremonien som egentlig skulle vare i to. For oss virker dette som en lang og unødvendig del av en ungdomssamling, da ungdommen selv ikke er til stede i salen eller følger uinteressert med. Men det er veldig viktig her i Nepal at viktige personer blir satt pris på, og man får holdt en tale for å takke arrangørene og fortelle andre ting man har på hjertet. Talene ble løst litt opp med ulike kulturelle innslag. Spesielt innslaget til ”Sanu Bahini” (Lille lillesøster) gjorde inntrykk. En fem år gammel jente dansa og vrikka på seg som om hun skulle vært en mye mer erfaren og eldre versjon av seg selv.

På scenen under åpningsseremonien

Sanu Bahini

Resten av samlingen bestod av ulike foredrag og diskusjonsøkter. Vi holdt også en kort presentasjon av Røde Kors Ungdom i Norge og vårt ungdomsdemokrati. En av hovedforskjellene vi ser mellom Norge og Nepal på slike samlinger er at man i Nepal er mye mindre aktive og det er lite rom for leker og energizers. Glade ”lekere” som vi er, introduserte vi derfor vår økt med hode-skulder-kne-og-tå, til stor glede blant deltagerne.

Ulike gruppediskusjoner

Presentasjon av hva ungdommen har kommet frem til under diskusjonene

Blant øktene under samlingen var en talentkonkurranse blant deltagerne. Benedicte og jeg stilte da så klart opp med et norsk bidrag. Med en kavalkade av norske sanger, der i blant Ja vi elsker, Har du hørt historien om de tre små fisk, Per Spelmann og Ti tusen tommeltotter, hoppa og spratt vi rundt på scenen. Vi fikk til og med premie for vår storslagne opptreden og ubeskrivelige talent! (De som har hørt meg synge burde se surrealsimen i hele denne episoden).

Samlingen ble avsluttet på samme måte som den begynte – med en tre timer lang offisiell avslutningsseremoni. Igjen ble vi plassert fremme på scenen, men denne gang bare sammen med fem andre viktigheter. Denne gangen skulle samlingen avsluttes, alle deltagere få diplom, premier deles ut, alle sponsorer takkes, alle frivillige vies oppmerksomhet i tillegg til flere lange taler og opplesninger. Det ble enda en lang økt for vår del, det var sent på kveld og vi kunne se at de andre deltagerne spiste middag i bakgrunnen når magene våre begynte å rumle. Å se pen og pyntelig ut på en scene er slitsomt i lengden, og vi fortsatte å klappe og lage litt liv for de som ble ropt opp på scenen selv om publikum dabbet av. Da det ble min tur til å få diplom, våknet publikum til live og jeg showa litt frempå scenen. Det var Benedicte sin tur rett etter, og stemningen var fortsatt stor da Benedicte hoppet frem. Hun showet også litt, men bestemte seg for å skille seg litt fra min ”fremtreden” ved å hoppe bortover scenen med armene i været. På en finurlig måte klarte hun å snuble i sceneteppet og falt som en potetsekk og landet langflat på scenen. I et lite øyeblikk ble det total stillhet blant publikum, og jeg ble usikker på hva jeg skulle gjøre – gå bort å sjekke om alt var bra eller gripe etter kameraet. I stedet blir jeg sittende å hylflire på scenen til jeg begynte å gråte. Hun klarte i det minste å sprite opp en ellers ganske traust seremoni.

Vi vant premie for vår opptreden i talent konkurransen! =)

Begge kveldene var det duket for kulturelle opptredener med drama, vitser, diktopplesning og danseopptredener. Jentene staset seg opp i den fineste finstasen og holdt et forrykende show. Siste kvelden ble også Benedicte og jeg dratt opp på scenen for å danse til en nepalsk folkevise vi hadde lært oss tidligere på dagen. Til stormende jubel fikk vi vrikket litt på kroppene og komt oss ned igjen fra scenen. På vei tilbake til hotellet kommer det melding fra Bipul, kontaktpersonen vår, om hvor flinke vi var til å danse og at han hadde sett oss direkte sendt på en lokal tv-stasjon. Vi innså da at han som hadde stått og filmet ved de offisielle seremoniene hadde hatt en direktesendt sending, noe som inkluderte vårt norske innslag, dansingen og Benedictes scenestup….