Bandha...

Den siste uken har vi jobbet mye med å forberede et to dagers kurs i Internasjonal Humanitær Rett – Krigens Regler, som vi skulle holde for nærmere 30 frivillige. I går hadde vi gått oss en tur til Dulikhel, da vi på vei tilbake til Banepa ble passert av en bil med høyttaler på taket. Vår nepali er fortsatt ikke flytende, og vi fikk ikke med oss noe av det som ble sagt, men jeg kommenterte til Benedicte ”Det er så typisk om det blir Bandha i morgen..”

I Norge går man i fakkeltog, skriver leser innlegg og samler inn underskrifter når man vil ytre sin mening og protestere mot noe man mener er galt. Det hender innimellom at man har fredelige demonstrasjoner for å fortelle politikere sitt ståsted i en sak. I Nepal har man ”Bandha”. ”Bandha” betyr streik, det betyr stengte veier, stengte butikker, sinte, opprørte mennesker og det betyr at hverdagen går litt i stå. Alle blir berørte av en Bandha, enten man vil eller ikke. Vi ville virkelig ikke bli berørt, men i dag ble det Bandha. Vi måtte utsette treningen, og sende de som hadde komt seg til distriktskontoret hjem igjen.

Når det er Bandha stopper bussene opp, og man må ta beina fatt, noen ganger kommer man seg forbi sperringene til beins, andre ganger ikke...

Hvordan en Bandha blir, avhenger litt av sakens omfang og størrelse, og hvor mye man vil protestere. Noen ganger er de planlagte, andre ganger mer impulsive. For å informere folk om en Bandha, kjører man ofte rundt i området med høyttaler på taket slik vi såg i går og opplyser folk om når og hvorfor man skal streike. Et likhetstrekk mellom de fleste Bandhaer er veisperringer. Bussene går ikke og man kommer seg ikke lenger fra A til B. Noen ganger brenner man dekk ved sperringene, og folk demonstrerer. Før jul var det Bandha i nærheten av Dulikhel. Da var lokalbefolkningen misfornøyd med drikkevannet sitt og lei etter 10 år med lovnader om nye ordninger. Da sperret de veien mellom Dulikhel og Banepa, brente dekk og demonstrerte i den verste rushtiden om morgen og ettermiddag.

Dekkbrenning og demonstrasjon..

En Bandha kan også bli mer voldelige, noe som oftere skjer i hovedstaden, hvor store folkemengder lettere samles og opprøret fort eskalerer. I Kathmandu ligger det for tiden store mengder søppel i alle gatene, og flere smågater er nærmest sperret av søppel. Det er streik på bossplassen og dermed ingen steder å gjøre av søppelet. Bandha er måten å si fra på, når man lammer samfunnet på denne måten regner man med at man blir hørt. Det har blitt en del av hverdagen, men heldigvis er de ikke like hyppige her i Banepa som de er i Kathmandu.

I går døde en student i en motorsykkelulykke, og man streiker i dag for å vise støtte til familien og for å kreve erstatning for denne guttens liv fra regjeringen. Veien inn og ut av Banepa er sperret i begge ender, men ellers foregår det fredelig. Det er en vanlig dag på kontoret, og hadde det ikke vært for treningen vi skulle holdt hadde vi ikke merket noe spesielt til det, så lenge man da ikke skulle beveget seg ut av Banepa…