It's Beautiful - But life is hard...

Nepal har et fantastisk naturlandskap med mange av verdens høyeste fjell samlet i nærheten av hverandre. De store fjellene, dalene, elvene og landsbyene i fjellsidene har lenge fascinert meg og forført meg. De aller fleste ville latt seg gripe av den fantastiske utsikten som man så ofte møter i Nepal. Men bak denne idyllen skjuler det seg en hverdag i landsbyene som er langt fra enkel, og som for de aller fleste kan karakteriseres som vanskelig og tøff.

Overalt i fjellene bor det mennesker i små fjellandsbyer, langt fra byene og alt som kan assosieres med moderne og utvikla. Her strever menneskene med å få endene til å møtes, å få mat på bordet til familien sin hver dag og å kunne sende barna på skolen slik at de får seg en utdannelse. Hvert år blir rundt 12 000 jenter offer for menneskehandel i Nepal. Uvitende om den skjebnen som møter barna sender foreldre barna sine med fremmede, i god tro om at de skal til storbyene for å jobbe som for eksempel tjenestepike. Lovnaden om mat i magen hver dag, nye klær og muligheten til skole ved siden av er for godt til å si nei til for en mor eller far som ikke har mulighet til å tilby dette til barna sine selv. De aller fleste vet ikke at i virkeligheten så havner flesteparten av disse jentene på ulike bordeller - Til en hverdag hvor jentene mister all kontroll over sin egen kropp og skjebne, hvor narkotika og vold krydrer dagene. Det sies at fattigdom og uvitenhet er hovedfaktorene til at menneskehandel er et så stort problem i Nepal. Dette er noe Nepal Røde Kors jobber med, med økonomisk støtte fra Norges Røde Kors. De har nå prosjekter i tre distrikter, ett av disse er Dadhing hvor vi var på besøk i forrige uke.

Kvinnene står nå mye mer sammen, og hjelper hverandre ved behov

En 11 timers gåtur innover i fjellene fra distriktskontoret ligger lokalforeningen Marpak. Her finnes det i dag ni kvinnegrupper som er opprettet for å motarbeide menneskehandel. Kvinnene møtes minst én gang i måneden for å diskutere ulike relaterte saker, og holde ulike kurs for hverandre. Å øke kunnskapen og åpenheten rundt menneskehandel, HIV og AIDS, førstehjelp og egen helse og hygiene er hovedmålet med møtene. All den kunnskapen de tilegner seg må de 30 kvinnene i hver gruppe spre til minst 10 personer i omgangskretsen sin, slik at hele lokalsamfunnet drar nytte av prosjektet. Møtene bidrar med åpenhet rundt temaer som veldig ofte tidligere har vært tabubelagte. Hygienen i landsbyen har blitt bedret betraktelig, da man oppfordrer alle til å bygge do, og man hjelper dem som ikke klarer dette alene. I tillegg initierer kvinnene ryddekampanjer i landsbyene. Gjennom gateteater, kulturelle program, konkurranse og husbesøk får hele samfunnet maksimal utbytte av den opplæringen kvinnene får.

Møte i en av kvinnegruppene

Halve prosjektet består av inntektsgenererende aktiviteter for å styrke kvinnenes og dermed også familienes posisjon. Kvinnene har opplæring i geitehold og ingefærproduksjon, og mange får utlevert en geit og litt startkapital. I tillegg har de på hvert møte innsamling av en liten sum fra hvert medlem som går i en pott som man kan låne penger av ved behov. Pengene betales tilbake med litt renter, men de aller fattigste er fritatt dette. I tillegg til å låne ut de innsamlede pengene blir pengene brukt på de svakeste i samfunnet. HIV positive, syke og katastrofeofre får støtte fra kvinnene. På grunn av at HIV-Positive nå får penger og moralsk støtte er det flere som tør å innrømme at de er smitta, og som tørr å teste seg.

Familiens hverdag har blitt bedret betraktelig ved hjelp av en geit

Prosjektet omfatter alle i samfunnet, også kvinner fra de laveste kastene. Spesielt en kvinnene fra en av lavkastene uttrykket en takknemlighet for de mulighetene hun og familien nå har fått ” Vi har nå en mye sterkere posisjon i samfunnet, og kan låne penger fra gruppen ved behov. Siden vi har lite i utgangspunktet får vi mulighet til å betale tilbake uten renter. Dette har gitt oss en mye enklere og bedre hverdag.” Hun forteller videre at de blir mye mer respektert i samfunnet og, og at de nå kan delta på kursene selv om de aller fleste er analfabeter og tidligere har hatt veldig lave kunnskaper om det meste og vært sterkt stigmatiserte.

Tidligere har miljøet i landsbyen vært veldig mannsdominert, men nå har kvinnene en mye sterkere rolle. Deres meninger og kunnskap blir respektert, og de blir mye mer hørt dersom de hever stemmen sin i offentlige forsamlinger. Kvinnene har stor tiltro til Røde Kors’ sitt arbeid, og måten det her jobbes mot menneskehandel. I tillegg til en opplysningskampanje, kan kvinnene faktisk gjøre noe med det, da de har muligheten til å bedre sin økonomiske situasjon og dermed unngå å havne i situasjonen hvor man ikke har annet valg enn å gi slipp på døtrene sine...