Ukens Ti!

Tiden min i Banepa og Nepal begynner å renne ut. Baggen min er kommet frem på gulvet og jeg har begynt å sortere ut hva som skal hjem og hva som skal leve videre i Nepal, jeg har begynt å spise mine siste måltider på yndlingsrestaurantene i Kathmandu, ta bilder av alt det det ikke allerede er bilder av, tilbringe ekstra mye tid sammen med alle de menneske jeg har blitt så utrolig glade i, og å se frem til en sommer i Norge, glede meg til alt det jeg skal gjøre, spise og alle menneskene jeg skal treffe. I tillegg har vi begynt å tenke på alt det vi kommer til å savne og ikke savne ved Nepal. Ukens ti, blir derfor ”Ti Ting jeg ikke kommer til å savne ved Nepal”:

1. Trafikken – her finnes ingen synlige regler, tut og kjør og håp på det beste, første mann til mølla gjelder. I tillegg kan 30 kilometer ta alt fra 45 minutter til tre og en halv time å kjøre
   
   
2. Forurensingen i Kathmandu – det ligger som et skydekke over byen, når jeg renser huden min etter en dag er bomullsdotten svart, jeg vil ikke en gang tenke på hvordan lungene mine ser ut
   
   
3. Bandha – Lammelsen av samfunnet for alle mulige slags grunner, å ikke komme seg dit man skal, at butikken er stengt når vi trenger dopapir og ikke kunne gjennomføre kurs slik planlagt
   
   
4. Ustabilt internett – at nettet faller ut i tide og utide, å måtte restarte alt hvert femte minutt, å ikke ha internett fordi regningene ikke er blitt betalt, å bruke alt for lang tid å lese nettaviser, å ikke kunne laste opp bilder, å ikke kunne se filmer +++
   

   

   Selv om vi har hatt rolige dager på kontoret har vi underholdt oss selv!

5. Loadshedding – kvelder i tussmørke uten TV eller PC, å ikke få gjort noe fornuftig på jobb fordi man ikke har strøm, at strømmen går midt i en presentasjon eller gjennomføre kurs kun opplyst av et stearinlys, (på det meste hadde vi 18 timer strømsparing for dagen i vinter)
   
   
6. Søppelet som er OVERALT og som kastes OVERALT, om det være seg i gata, på fjellet, i elva eller ut stuevinduet (fortalte jeg om da vi hadde besøk og serverte godteri og ungene kastet papiret ut stuevinduet vårt (?!!) )
   

   

   Elven (eller skal jeg si bossplassen?) som renner gjennom Kathmandu

7. Gatebarna i Kathmandu med sine bedende øyne og tomme hender, som jeg har lært meg å overse og fint si ”paysa chaina” (= jeg har ikke penger) uansett hvor mye de maser og klenger på deg, og uansett hvor vant jeg har blitt til det så stikker det litt inni meg hver gang over hvor lett jeg klarer å bare gå forbi
   
   
8. Nepali time – å ikke kunne begynne et kurs før tidligst to timer etter det man har planlagt, å få høre ”nå drar vi” eller ”om fem minutter” så sitter du der fortsatt halvannen time senere
   
   
9. Mangel på sosiale muligheter om kvelden – at ingenting foregår etter mørkets frembrudd, å ikke kunne stikke på en kafé, gå på besøk, gå på treningssenteret, gå på kino +++
   
   
10. Bussturer til Banepa – små, trange busser hvor alt for mange mennesker stues inn, vi har stort sett alltid mye bagasje som skal balanseres mellom ben og på fang, i tillegg til at man gjerne får plassert en liten unge på fanget

Ikke alle er så heldig at de får plass inni bussen da...