Småtroll og stuntmenn

Tirsdag begynte halv seks med de samme vante Banepa-lydene; hamring av metall på tomten ved siden av, hundebjeff, den nepalske nasjonalsangen fra skolen like ved og aktivitet og roping ute i trappeoppgangen. Cyiah og kokt egg ble inntatt oppe i toppetasjen sammen med venninnene til Subha før vi ruslet nedover hovedgata mot ”småsøstrene” våre sitt hus. Her ble vi tatt godt i mot av de yngste jentene og bestemoren.

Med babyborn dukker i gave til de to minste ble vi fort populære igjen!

Benedicte hadde med en gammel GameBoy til Pragita

Etter å ha fulgt jentene på skolen måtte vi tilbake igjen for å spise ”frokost” sammen med bestemoren. Potetcurry, dhal og nysteikte chapati smakte godt men fylte raskt opp mager som kun er vant til brød så tidli på dag. Etter samtaler på halvt nepali og halvt tegnspråk gikk vi en tur innom kontoret for å hilse på de som ikke var der kvelden før. Det ble et gledelig gjennmøte med kontaktpersonen vår Shyam – som igjen hadde fått kontoret sitt for seg selv. Det var rart å sitte der uten å sitte ved ”våre” pulter.

Sammen med Bijay, Sabita og Abishek dro vi til Dulikhel for å gå på en ”fair” som var der. På veien opp fortalte guttene om en stuntmann som syklet nedover i en brønn – vi var begge to rimelig skeptiske og skjønte ikke helt hva det egentlig var de snakket om. Men jo da, der var stuntmenn – og til og med en stuntdame (!), kanskje ikke akkurat en brønn men et type stillas som var satt opp som en ”brønn”, knytt sammen med tau og var nesten stabilt. På sidene kjørte mennene og kvinnene på motorsykler og til og med i biler. Vi trodde knapt våre øyne der vi stod og var rimelig skjelven i knærne før vi kom oss ned igjen!

Det er fortsatt loadshedding (strømsparing) i Nepal og jeg blir snart disconnecta så får poste det jeg har så langt og oppdatere med flere bilder senere i uka! Vi storkoser oss hvert fall veldig – og er igjen blitt en del av familien til Subha!